Foto: Elmera Group

Egentlig var det bare meningen å samle gamlegjengen til en «Husker du-kveld» på Kniksen Sportsbar på Oasen. Men tretti år etter møtet med Paulo Futre og Atletico Madrid på Vicente Calderon i den spanske hovedstaden bestemte Fyllingen seg for å prøve lykken i Veterancupen i Lærdal.

– Mest fordi vi var lei av Kjell-Rune Pedersens mange historier om fantastiske scoringer og lysende finaletriumfer med Brann-veteranene, røper ildsjel og initiativtaker Rolf Barmen (58) og strør salt i såret på sin gamle lagkamerat.

– Vi var bedre enn Brann i semifinalen på Varden i 1990, og vi var bedre enn Brann i finalen i Lærdal 33 år senere.

At Fyllingen første debuterte i fruktbygden i 2023, skyldes pandemien. Etter et par års utålmodig venting slo de gul-blå til med seier i klasse 55+ allerede i debuten.

– Tor Vikenes tok ansvar for å samle troppene og hente inn gamle travere fra Os, Fana og Haugesund. Asbjørn Helgeland hadde jo vært med flere ganger tidligere – med stor suksess – og visste hva som ventet oss.

At Fyllingen er smeltet sammen med Løv-Ham og har havarert rent sportslig, demper verken gløden eller ambisjonene hos gamlegutta fra Varden.

– Snarere tvert imot. Vi hadde noen fantastiske år sammen – i en klubb med sjel og identitet, lokal forankring og fantastisk støtte fra supportergjengen rundt Tommy Sulen. Det er nesten rørende å tenke på hva vi fikk til med Kjell Tennfjord som trener. Dalens egne Inge og Per-Ove Ludvigsen var bærebjelkene og dem hele dette fotballeventyret hvilte på. Rundt dem samlet Fyllingen de beste bergenserne og dem det akkurat ikke var plass til i Brann.

– Kan dere gjenta suksessen i 2024?

– Hvis vi får like gode dommere som sist. Kamplederne i Lærdal er faktisk bedre uten VAR enn dagens dommere i Premier League og Eliteserien er med moderne teknologi og all verdens hjelpemidler, avslutter en kunnskapsrik og innsiktsfull fotballkjenner som Rolf Barmen.

Torstein Kvam (73) er klar for nok ein Veterancup
Klubb: Jotun handball, Årdal FK fotball.

Torstein har dømt fotallkampar i 40 år – handballkampar i 50 år. Med andre
ord ein skikkeleg veteran som pipeblåsar. Og frameis held han på.
– Eg har slutta å dømme fotballkampar utandørs. No er det innefotball, og
handball i 3. og 4. divisjon region vest, fortel Torstein.

Veldig kjekt
Sidan Veterancupen starta har Torstein kvart år vore med som dommar.
-Ei fantastisk fin turnering. Veldig kjekt, artig å vere med på. Og me har vore
sparsomme for arrangøren. Me treng seks, sju domarar, og brukar lokale folk
som gjer dette på dugnad.
– Desse gjer ein god jobb, men det er ikkje til å legge skjul på at det hadde
vore enklare å få med meir erfarne domarar dersom ein hadde betalt litt for
det, meiner Torstein.

Streng i maska
Engasjementet blant spelarane i Veterancupen er stort, når skoa er knytt og
dei går inn på parketten er innsatsen stor – sjølvsagt har ingen har lyst å tape
tape kampen.
Må du vere streng i blant.
– Er ein litt «tjommi» så går det stort sett greitt, men det kan hende eg må bli
litt streng i maska, seier Torstein.
Kven er er verst damer eller herrar? Det er nok herrane, damene er jo berre
snille, meiner Torstein. Og legg til:

-Vålerenga og Erik Foss var verst. Han var åplaus, klaga på alt, og som oftast
hadde han feil, minnest Torstein Kvam. Etter mange år i Veterancupen med
mange god
minner trekkjer han fram det danske laget med brødrene Laudrup som ein
veldig triveleg gjeng. -Heilt fantastisk.
Korleis er formen din fram mot turneringa?
-Til å vere 73 år er eg rimeleg bra. Løpsformen er ikkje all verden, men helsa
er god, avsluttar domarveteranen.

Steinar Kvigne

Selv om han er bedre trent enn i glansdagene, påstår Frode Grodås at han er blitt for gammel og har valgt å abdisere. Det betyr at plassen mellom stengene på Norges veteranlandslag i Lærdal ble ledig. Og hva er mer naturlig enn at Håkon Opdal overtar?

– Jeg trengte ikke lange betenkningstiden da Harald (Aabrekk) ringte, gliser hele Bergens gull-keeper fra 2007. Karrierepunktum satte han først 14 år senere.

– Nå er jeg 41 og sliter fortsatt med abstinenser. Jeg vil ikke påstå at jeg vil tilbake til endeløse treningstimer med terping av detaljer i bitende kulde og pissregn på Nymarksbanen, men kampene og atmosfæren i garderoben savner jeg.

Håkon Opdal har spilt med og mot mange av dem som utgjør Norges lag i Veterancupen, men har aldri vært i Lærdal før og gleder seg som en guttunge.

– Jeg har hørt mye om turneringen og har vært med på litt av det samme i Romjulscupen hjemme i Odda. Da spiller du med kameratene dine, guttene du vokste opp sammen med, gikk på skole med eller føler tilhørighet til på annen måte.

– Men der er det blodig alvor og voldsom prestisje?

– Særlig når de litt yngre møter oss etablerte, innrømmer Håkon Opdal, som har hatt med kamerater både fra Start og Brann til hjembygden sin – med vekslende sportslig utbytte, men årlig hyllest på banketten og under prisutdelingen etter finalene.

– I Lærdal regner jeg med det er mer kameratslig og avslappet. Det er i hvert fall forhåndsinntrykket og forventningen, sier Håkon Opdal, som innrømmer at han sa ja til å stille uten å sjekke troppen til Harald Aabrekk i detalj.

– Noen av gutta tar nok dette på største alvor, men det går fint. Jeg holder meg i form og er i bra slag!